Alf Ahlberg
| Alf Ahlberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. okt. 1892[1] Laholms församling[1] | ||
| Død | 28. jan. 1979[1] (86 år) Ludvika församling[1] | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, skribent, filosof | ||
| Utdannet ved | Lunds universitet | ||
| Ektefelle | Edith Ahlberg (1933–1944) (avslutningsårsak: ektefelles død) Rut Ahlberg (1946–) | ||
| Far | Axel Ahlberg | ||
| Mor | Anna Ahlberg | ||
| Søsken | Hakon Ahlberg | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Lyvikskyrkogården[2] | ||
Alf Ahlberg (født 21. oktober 1892 i Laholm i Sverige, død 29. januar 1979) var en svensk forfatter, humanist og filosof.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Alf Ahlberg var sønn av Axel Ahlberg og Anna Lindskog, og bror til arkitekten Hakon Ahlberg. Han studerte ved Universitetet i Lund og kom der i kontakt med Sigfrid Lindstrom og Gunnar Aspelin. Han tok doktorgrad i 1917 med arbeidet Materieproblemet i platonismen: Platon, Aristoteles, Plotinos, Bruno: en historisk-kritisk studie.
Karriere og tenkning
[rediger | rediger kilde]Senere underviste han i Stockholm og ved Arbetarinstitutet. I 1927 begynte han å undervise ved Brunnsviks folkhögskola, og i 1932 ble han rektor der. Han forble i det embedet til sin pensjonering i 1959.
Ahlberg var særlig kjent for sine vitenskapelige arbeider innen filosofi. I et av sine mest kjente verker, De sociala och politiska myterna (1937), er blant annet om nazistisk propaganda og mytologi.
I Flykten från ensamheten (1949) tok han for seg hvorfor det moderne menneske er så mottakelig for propaganda. Hans hovedverk om filosofiens historie, Filosofins historia I-VI (1925–28), var det første av sitt slag og ble utgitt i flere utgaver – den femte og siste reviderte utgave kom i 1967.
Gjennomgående uttrykker Ahlbergs en dyp kritikk mot samtidens biologiske naturalisme og gikk inn for en humanisme i Hans Larssons tolkningstradisjon, og kristendommen.[trenger referanse] For Ahlberg var Vesten og kristendommen ett, og han så kommunismen og nazismen som trusler mot deres fundamenter, men en uvegerlig konsekvens av naturalismen.[trenger referanse] Kommunismen og nazismen oppfattet han som primitiv materialisme, primitiv kollektivisme og primitiv subjektivisme.[trenger referanse] For dersom alt skulle ha tilkommet i kraft av naturlovene skulle da også dumhet og ondskap være «goder», mente Ahlberg.[trenger referanse]
Han skrev i 1935 et verk om psykologiens historie. Dessuten utgav han biografier om blant annet Augustin av Hippo, John Malmberg, Nietzsche og Schopenhauer, og oversatte verker av José Ortega y Gasset.
Priser og utmerkelser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sven Stolpe, Svenska humanister, Bokvännens bibliotek Nr 61, (Sthlm 1962)